Karl IV står ved inngangen til Karlsbroen fra Gamlebyen, ved siden av brotårnet.
Brotårnet, ett av to, ble ferdig i 1380, omtrent samtidig med St.Vitus-katedralen på slottsområdet, og det er også tegnet av samme arkitekt Petr Parler. Et av de fineste eksemplene på høygotisk arktitektur i Europa. Statuene festet til den øverste etasjen er av St.Sigismund, skytshelgen for Luxembourg, og St.Adalbert, skytshelgen for Bohemia, og en løve ved deres føtter. På St.Vitus-dagen, den 15.juni, faller skyggen fra løvens hode på skjoldet under, som viser en ørn, og dette symboliserer båndet mellom Moravia(som tilhørte Luxembourg) og Bøhmen.
Karlsbroen har 30 statuer montert på balustraden, og de er fra ulike tidsepoker, og er donert av ulike benefaktorer, og de viser både bibelske motiver, og motiver og personer fra Tjekkias historie, samt lokale helgener.
Her følger noen eksempler:
ved å berøre St.John av Nepomuk skal legenden ha det til at man får hell i livet
eit fangehol, som finst ved statua av St.Felix av Valois, St.Johannes av Malta og St.Ivan, omtrent midt på brua
strålande stemning her
ein annan "lykkebringer"-stad, basen av statua av St.Johannes av Nepomuk
Det hellige kors og kalvariet(korsfestelsesscena)
Dette forestiller Johannes Døperern
Pieta(sorgscenen), en av de mer kjente skulpturene her
St. Anton av Padua,som bærer en lilje og den lille Jesus, en fransiskansk helgen
Dette er St.Augustin, en av kirkefedrene, og en av kirkens mest kjente teologer, kjent bl.a. for verket "Confessiones", som av mange hylles som den første roman med selvbiografisk jeg-person.
Her ser vi en statue med St.Damian og St.Kosma, samt Kristus. Damian og Kosma var to kristne leger i den den tidlige kirken, som takket være sine store medisinske kunnskaper fikk mange til å vende seg til den kristne tro.
Dette er St.John av Nepomuk, som ble druknet i Moldau-elven etter påbud fra kong Vaclav. Han var skriftefar for dronningen av Bohemia, og nektet å avsløre hennes hemmeligheter. Han er en tjekkisk najonalhelgen, martyr og beskytter mot flom.
Her ser vi Judas Thaddeus,en av de tolv apostler, noen ganger designert som Jesu bror, og misjonær, som ble drept på en av sine misjonsreiser. Han holder en klubbe og en bok og er skytshelgen for de fortvilte og de fortapte.
Her har vi statua av St.Sigismund, St.Norbert og St.Vacslav, tre sentrale helgenar i tjekkisk historie.Sigismund var helgen for Luxembourg, og Vacslav nasjonalhelgen for Tjekkia. Norbert var erkebiskop av Magdeburg og stifter av den såkalte Premonstratensiske munkeorden.
Her testar Peter sabelen til tyrkaren som står vakt. Denne er laga av plastikk kunne Peter konstatera, og en kjend type plastikk som blir produsert i Praha.Dette er ein av dei mest populære statuene på brua.
selfie av et par glade gutter på broen, i stålende solskinn, høy temperatur, og omringet av turister, tegnere og musikere.
Både jazz og klassisk, og dessutan eit utall av tegnarar, både realistiske og karikaturar, nokre av dei relativt imponerande arbeid.
Dette er ei statue av St.Luitgarda, ei cistersiensisk nonne som hadde ein visjon om at Kristus kom fri frå korset og at ho kyssa såra hans.
Statue av St.Ludmilla, som lærte St.Vacslav å lesa bibelen då han var liten.
Her ser vi sørover mot Legions bro.
Dette er St.Vitus-katedralen sett fra Karlsbroa
Her ser vi det andre brotårnet som vender mot Mala Strana, den "lille byen", eller det "lille kvarteret", hvor slottet og katedralen ligger.
Her ser vi mot Malastrana
Vel over brua kom vi altså til den sentrale bydelen som går under navnet Malastrana, kor slottet og domkyrkja ligg, og som er eit typisk turistområde med trange brosteinsgater og spektakulær arkitektur. Vi gjekk oppover desse gatene, og her var det ingen mangel på souvenirbutikkar.
Her kan ein leige veteranbilar og gamle stilige bilar for turar rundt i byen:
Vi leigde ikkje bil, men til gjengjeld så oppdaga vi eit spøkelsesmuseum, og det fatta interesse. Så då gjekk vi inn dit. Det er Moldau, eller Vtlava som det heiter på tjekkisk, som har gitt livsgrunnlaget til tjekkarane og Praha. Derfor har dei og mange myter knytta til elva, og har såkalla "river sprites", eller vannånder, som igjen har skapt utallige legender om folk og dyr som går igjen. Ei av legendene handlar om ein katt.
Ei anna legende handlar om eit spebarn, som skal ha vært det første mennesket som passerte Karlsbrua. Dette spebarnet vart teken av djevelen, og difor flyt det over elva igjen og igjen. Teknikken som var brukt her var at personar og dyr var støpt delvis inn i betongveggar, og det gav ein ganske nifs effekt.
rommene var mørke, og det var skumle lydar i bakgrunnen, mellom anna barnegråt. Men her var mykje anna også:
ein desperant opnar boka med legender
det finst ein legende om ein mann som låg for døden. Kona hans hata han så mykje at ho sette naglar i eit kors, slik at smertene til mannen økte.Peter la også til nokre for sikkerhets skuld. Europeisk voodoo?
gufne omgivelsar...
hekser blei hardt straffa i det gamle Tjekkia. Tunga blei festa til døra med ein spiker!!
Legenden om den hodeløse ridder er et godt kjent sagn, også i Tjekkia
en annen meget kjent legende fra Praha er den om Golem, en leirkjempe som ble laget av den jødiske rabbien Judah Loew ben Bezalel, fra leire fra elvebredden til Moldau. Denne kjempen skulle beskytte jødene mot antisemittisme og pogromer. Rabbien deaktiverte kjempen hver fredag, slik at han skulle hvile under sabbaten. Det fortelles at han en gang glemte å deaktivere kjempen, og den for da voldsomt frem og drepte mange. Men til slutt klarte rabbien å få tatt skapergenet ut av munnen på golemen, og han ble deaktivert, og oppbevart i Gammel-Ny Synagogen i Praha til det var bruk for ham igjen. Han het Josef.
Tjekkerne er eksperter på dukketeater og marionett-teater, og dette er en tradisjon som har vært levende siden middelalderen, og som fortsatt holdes ved like. Merk skoene!
Merkelig og skummel bokhylle...
Bedre å ha galgeløkka rundt hodet enn halsen...
Den hovelause riddaren var eigentleg ein tempelriddar, og hvis ein er heldig(uheldig) kan ein sjå han i Lilivov-gata omkring kl. ett om natta.
Den jødiske kyrkjegarden er 500 år gamal og ligg i Josefov-distriktet
hey ho, let's go!
hvordan ville du sett ut som spøkelse? Man kan trekke fra en liten gardin og se sitt ansikt som spøkelse i dette speilet
mystiske figurer går igjen...
Dette handler om en legende om en dame som ble enke og som drepte sin mann ved at hun skar ut og ødela et bilde av ham som han i en herreklubb i Praha
Her er det snakk om å slippe onde ånder ut av fangenskap...
Etter en ganske nifs opplevelse var vi igjen ute på den varme brosteinen, og da smakte det godt med en is.
Vi gikk gatelangs i Malastrana, en bydel med ganske spektakulær arkitektur
Frimurerkyrkje med tilhøyrande symboler
Losjen i Malastrana var under oppussing og skulle vera vert for eit stort arrangement
En selfie, en is og en velfortjent pust i bakken
sjekk løven som holder sverdet
fantastisk arkitektur i gatene i Malastrana.
Det ble opptil flere is og nye solbriller på veien ned igjen fra Malastrana til Gamlebyen. Vi bestemte oss for å ta en taxi til Minitayrmuseet som ligger i Slottsområdet, når vi først var her. Vi tok oss opp til klosterområdet nedefor Petrinhøyden, og der var museet. Dessverre var kameraet i ustand da vi kom dit, så ingen bildedokumentasjon kan frembringes. Miniatyrmuseet baserer seg på arbeidene til hovedsaklig en sibirsk kunstner, som produserer bildekunst i miniformat. Alle arbeidene måtte sees enten under forstørrelsesglass eller mikroskop, og det hele var ganske utrolig. Reproduksjoner av kjente kunstverk av Matisse, Leonardo da Vinci og andre, og dessuten en del tredismensjonale objekter. En kamelkaravane inni øyet på en symaskinnål. Et av mediumene som Konenko brukte var mammut-støttenner, noe han åpenbart fant nok av i Sibir, hvor han bodde. Eiffeltårnet i et riskorn, og mange av miniatyrene var laget på myggvinger og fluevinger. Han utviklet en spesiell maleteknikk med akvareller, hvor han måtte male med raske strøk, ettersom vannet fordampet fort i den skalaen han arbeidet. Han lagde blant annet en utgave av Anton Tjekovs Kameleonen, i størrelsen 0,9×0,9 mm, og tok med det førsteplassen når det gjald micro-bøker, noe som er svært etterspurt av samlere i mange land. Imponerende var også en samovar i rent gull med 995 deler, som også fantes på en symaskinnåls hode. Det var også en utgave av Fadervår på engelsk trykket på et menneskelig hår. Absolutt verd et besøk.
Da vi kom ned igjen til Gamebyen, og på kjente trakter, fant vi oss en filial av Potrefena Husa, den skutte gås, en restaurantkjede som er kjent for kvalitet. Der inntok vi det siste måltidet i Praha. Da ble det Hamburger og Gulash med biff og chilli, og tjekkiske såkalte dumplings, med bacon og brød.
Etter dette var vi så trøtte og mette at vi bare ville tilbake til hotellet. Vi kom dit med t-banen, og hvilte ut litt, pakket om og la i vei på nytt, denne gangen mot Vacslav Havel internasjonale flyplass for hjemreisen. Vi kunne ta t-banen nesten helt ut, og en buss de siste ti minuttene, uten ekstra kostnad, noe som var fint. Det ble et par små selfier utenfor terminalbygget, før vi satte oss på flyet og kom oss hjem igjen til Gardermoen.
Dessverre måtte vi vente en time på toget, og var ikke hjemme før tolv, men det gikk på skinner hele vegen. En fantastisk tur, med spennende opplevelser. Nå skal Peter begynne å spare til Segway.
Som souvenirer kjøpte vi med oss noen eksemplarer av den såkalte KRTEK, eller på norsk: Den lille mulvarpen, en kjent og kjær figur for alle som så på barnetv på NRK på 1970 og 80-tallet, og en signaturmaskot for Tjekkia, som på den tiden var Tjekkoslovakia. Takk for nå!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar