DAG 2 PRAHA: SHOPPING, SEGWAY, SOSIALISME OG STYGGE VÅPEN

Etter den seine og overstadige middagen i går, og litt poker på hotellrommet om kvelden, tok vi ein roleg morgon, med frukost på hotellet i halv ti tida. Den var heilt OK; Peter fant litt eggeskal i eggerøra, og dessutan falt ikkje eplejuicen heilt i smak, men ellers var det bra. Vi rusta oss ut til bytur. Dagen opprant med brennande hete og sterk sol. Vi begynte å gå, og forvilla oss etterkvart inn på handlesenteret Flora i Vinorhadska, som det heiter i gata vi bur i. Målet var å finna ein t-banestasjon. Vi tok oss ein is i solsteiken

men så endte vi opp med ein tur inn på Flora Handlesenter. Mange kjente butikknavn, og definitivt ein kjend stemning, og vi kunne konstatera at i mange tilfelle så såg prislappane ut som dei ville ha gjort i ein gjennomsnittleg norsk butikk; - det er berre det at den tsjekkiske korunaen er verd mindre enn ein tredjedel av den norske krona, så då vert det litt rimlegare. Det som først og fortast fanga interessa var ein spel- og filmbutikk. Vi brukte litt tid der, og såg fort at her fantest ein del titlar som vi ikkje har funne heima. Peter brukte av sine eigne pengar, og var med å spytta i litt på fellesprosjekter.

Det skulle gå meir tid på handlesenteret. Vi kom over ein som dreiv med Bubble Science. Han ville selga oss ein form for te basert på ulike frukt og smakstilsettingar, og med tapioka-bobler i, som hadde ein konsistens omtrent som vingummi. Han organiserte og dreiv på i fem minutter, og blanda papaya og mango til Peter og jordbær og vanlije til Vidar. Dei første seks slurkane var interessante; det var nærmast som ein slags smoothie, men tapioka-boblene var undarlege. Men etterkvart blei det for stivt for oss, og litt merkeleg. Så fant vi endeleg ut av det; tredagarsbilletten til tbanen måtte kjøpast hos ein kiosk, og det synte seg at Peter kunne reisa gratis.

Endeleg kom vi i gang på tbanen. Tok han ned til stoppet Muzeum, som kjem opp på Vacslav-torget, og vi stirra då rett på statua av St.Vacslav, den tjekkiske skytshelgen som vart drepen i 930.Rett bak seg har Vacslav den mektige statsoperaen, som kneiser på toppen av den svakt fallande gata nedover mot Vacslav-torget.

Den første attraksjonen på Vacslav-torget var den indisk inspirerte balansekunst-tradisjonen som er å finna i dei fleste europeiske storbyar.

Men så kom dagens desiderte høgdepunkt: Vi traff ein kar som ville by oss på omvisning i byen ved hjelp av Segway. Vi fekk prøva han litt først, og blei etter kvart med til eit kontor for å betala og skriva under. Dei vi møtte var tillitsvekkande folk, og prisen var mindre enn halvparten av kva det kostar i Bergen, så vi endte opp med å kjøpa ein guida tur på einm time. Ein god idé, for då fekk vi eit overblikk over ting vi gjerna ville sjå nærmare på seinare. Men først og fremst var det jo møtet med Segwayen som var det store, spennande og interessant.

Segwayturen var ein suksess og ein god ide, for då var det lettare å få eit overblikk over byen. Vi hadde lese om eit legomuseum her i byn, og på veien tilbake frå Seqwayutleia gjekk vi forbi dette, som viste seg også å vera ein butikk kor ein kunne kjøpa delar og modellar i alle størrelser. Utstillingen var ordna tematisk, og det var eit kjært gjensyn med mange av LEGO Starwars-modellane som vi bygde for nokre år tilbake. Ein del ganske imponerande byggverk, og dessutan oppdaga vi at serien med 3dpuslespel som vi har drive å jobba med på Lista, også fist for LEGO. Så her kan det henda vi skal sjå om LEGO skal få ein lite gjeninntreden hos oss. Der var lego-modellar som kosta fleire titals tusen.

Verdens dyreste bryllupsgave i stor detalj, med tusenvis av brikker og mange timers arbeid.

Karlsbroen realisert i LEGO er en god ide, og med et bilde av elvebreddens skyline ved siden av i samme skala, så ble det en fin utstilling.

En hel vegg i butikken var dekorert av et bilde av Praha sett fra Karlsbroen. Dette bildet så omtrent ut som et knyttet eller brodert veggteppe, men var altså bygget av flate legobrikker, og dette var fint gjort, hvor skygge, lysskinn og nyanser var tatt hensyn til. Imponerende arbeid.

Det gamle hippiesymbolet går aldri av moten, og her var det gjengitt i en middels stor skala, som gir mulighet for fine detaljer. Denne finnes som kjøpbart byggesett, og strekker seg mer over mot samlersegmentet, enn mot barnelekesegmentet.

Den gamle jedi-helten Yoda i middels skala. Han finnes jo også i vanlig legomann-størrelse. Etter disse smakebitene fra legomuseet går vi videre i fortellingen. På vei fra Legomuseet kom vi forbi en som satt å spilte på et merkelig instrument; det så ut som to wok'er som var spikret sammen, og det var mange merkelige lyder som kom ut av den. Peter donerte en slant.

Etter varm men tidvis overskyet dag kom endelig regnværet, i voldsomme mengder, slik det bruker, men ingen torden å snakke om. Mange, både turister og andre flyktet inn under tak, og stod og ventet til bygeværet var over. Det skulle vise seg å ta sin tid, selv om styrtregnet gav seg ganske fort. Men vi hadde med oss jakker, og de var gode å ha. På veien mot museet for middelaldersk tortur, som vi hadde på blokken, passerte vi kommunistmuseet, og det ble en rask tur inn dit også. Czechoslovakia var under kommunistisk styre i 40 år, og den kommunistiske arven setter fortsatt sitt preg på den tjekkiske kulturen, selv om det begynner å slites av. Moderne tjekkere er ikke så glad i å bli assosiert med den. Det finnes også et KGB-museum, i ambassadestrøket, men det får vente til neste gang.

Den lille mannen med den store drømmen; i verkelegheten var han ikkje myykje høgare enn Peter. Men alle de enorme statuene av ham, som fantes over hele verden i Sovjet-perioden, gjorde at han fremstod som en imponerende skikkelse. Han kan vel også regnes som en av de sentrale aktørene bak Sovjetstaten og den sovjet-russiske kommunismen. Da jeg besøkte Barentsburg på Svalbard for noen år siden, fantes det fortsatt en stor statue av ham midt i byen foran konsulatet. Men mange steder har nettopp disse kjempestatuene blitt revet ned av folket.

Propaganda var meget sentralt i kommunismen, og det å kamuflere den med et snillt og koselig ansikt var en sentral målsetning. Den godslige russiske bjørnen bærer tross alt på en AK-47, men det er bare en del av utrustningen, men likefullt representativt for hvordan moskva-kommunismen arbeidet med propaganda. Czechoslovakia ble erklært en sosialistisk republikk i 1948, og kommunistpartiet ble så stort fordi de hadde vært så aktive med motstand mot nazismen før og under krigen. Men kommunismen skulle etterhvert vise seg å bli en svøpe for Czv, fordi den krevde et høyt innslag av spionasje, propaganda og våpen. Her illustrert ved en ganske skummen drakt og gassmaske som fantes i store mengder i Czv på grunn av frykten for kjemiske angrep.

Fra 1960 kom Czechoslovakia for alvor under Moskva-kommunismens fot, men allerede fra 1950-tallet hadde statuer av Stalin dukket opp over alt. Stalin (betyr stålmannen på russisk)

Lengselen etter frihet var sterk i Czv, og landet hadde jo etablert en solid demokratisk tradisjon. Da protestene ble sterke under Praha-våren i 1968, og til og med fra myndighetshold, under ledelse av Alexander Dubcek, rullet sovjetiske tanks inn og soldater slo brutalt ned alle forsøk på reformer og frihet. Det ble ikke slutt på det kommunistiske styret i Czv før etter Berlin-murens fall i 1989. Det var først etter dette at Tjekkia og Slovakia igjen skilte lag og ble to stater

Leninstatuene viste fram Lenin mye større enn han egentlig var, for å skape et inntrykk av hans makt

ein egen kunstretning oppstod innanfor tjekkisk kunst under kommunismen: såkalla kommunistisk realisme

Karl Marx, den tyske filosofen, som slett ikkje hadde meint at det var Russland som skulle applisera dei kommunistiske prinsippa for samfunnsutjevning.

eit realistisk inntrykk av korleis det var å gå i butikken under kommunismens dominans i Tjekkoslovakia.

Tjekkoslovakia fekk merka sitt til kommunismen, og har skaffa seg ein bit av muren frå Berlin for å markera dette. Etterkvart som vi gjekk igjennom byen kom regnet for alvor, og gav seg ikkje. Vi bestemte oss likevel for å få med oss det berømte astronomiske uret i Praha. Vi stoppet dit omkring kl. seks, for å få med oss at det slo. Dette gjorde både Peter og jeg filmopptak av.

Under de verste regnbygene var vi fristet til å få oss hesteskyss, men det gikk ikke, for de reiste bare faste ruter.

Siste plan for dagen var et besøk til det såkalte museet for middelaldersk tortur, som lå like ved inngangen til Karlsbroen. Vi bestemte oss for å spare Karlsbroen til senere. Vi spaserte denne vegen til fots, og passerte på vegen Rudolfinum, som er en konsertsal. Tjekkia har en lang og stolt tradisjon for klassisk musikk, og har meget gode symfoniorkestre, og berømte komponister som Dvorak, Smetana og Janacek.

Etter en tur i tungt regnvær og tett trafikk nådde vi endelig frem til det ene tårnet ved inngangen til Karlsbroen og der lå museet som vi så etter.

Museet har eit dystert tema, men det var bra laga, informativt og interessant, om enn litt dystert. Middelaldaren blei strukke langt; enkelte av desse instrumenta var i bruk så seint som i 1975 i enkelte land, men for det meste har det forsvunne inn i historiens mørke. Og godt er det.

Ein av dei verste; brukt for å tvinga fram bekjennelser, og dessverre brukt til langt ut over middelalderen.

Dei klassiske øksene som fantes over heile Europa, og ikkje minst i Tower of London og i Paris

Etter nokre timar eller minutter på denne var mange klare for å seia sanninga. Det var ikkje alltid det hjalp heller...

Latterens og humorens helgen, St.Lars, eller St.Laurentius, som vart grilla i Roma i 258, skal ha bedt sine torturistar om å hugsa å snu steika så ho fekk litt på andre sida også...

Det er altså ikkje armane som skal inn her, men beina, og då er det mykje meir smertefullt.

Her var det rein henretting det var snakk om, og pålane vart ståande til skrekk og advarsel for andre som prøvde på noko tull.

Heksejakten er omdiskutert, men at det fant stad mykje vald mot uskyldige kvinner er det ingen tvil om, og her var eit av instrumenta som blei brukt.

Det var ikkje alle torturmetodar som leda til døden. Spott var også ein viktig straffemetode i middelaldaren. Sosial utfrysing og uthenging er ikkje av ny dato. I dag brukar vi facebook. I middeladaren brukte dei tåpelege masker av jern.

Folk låg på slike benkar og blei overfora med vatten til dei este ut. Ei litt uraffinert form av det som CIA brukar som "waterboarding" på Guantanamo i dag. Det fantes også strekk-benkar, som sleit folk i sund. Eg vart litt nedstemt av dette, sjølv om det var interessant. Det at menneske kan få seg til å gjera så fæle ting mot kvarandre er skuffande og nedslåande på vegne av menneskeslekta. Den humanistiske oppvåkninga som kom i Europa gjennom renessansen og opplysningstida har tross alt ført oss litt framover, skjønt når ein ser kva som rører seg i verda, så er det lett å bli pessimistisk. Vi avslutta kvelden på Den skutte gås, med ein enkel pastarett, og sjokoladefondant til dessert. Der hadde vi ein meget interessant samtale omkring internasjonal politikk.